|
|
Ibsens karakterer blir både homoseksuelle, rullestolbrukere, ikke-binære, norsk-pakistanske og med synlig samisk identitet i bokdebuten til landets første skeive forlag, som ble lansert på Nationaltheatret i 2018.
I littMELKs første utgivelse har seks forfatterne blitt invitert til å skrive en intim scene satt til et av Henrik Ibsens dramaer. |
|
Ibsen: Etter mørkets frembrudd er et samarbeid mellom MELK og seks forfattere: Namra Saleem, Mikkel Øyen, Hilde Susan Jægtnes, Siri Broch Johansen, Erik Eikehaug og Maia Siverts.
Forfatterne har blitt invitert til å skrive en intim scene satt til et av Henrik Ibsens dramaer. Noen av forfatterne tar utgangspunkt i egne identitetsmarkører, mens andre utforsker hva som for dem er mer ukjent terreng. Resultatet er at Ibsens karakterer blir både homoseksuelle, rullestolbrukere, ikke-binære, norsk-pakistanske, og med tydelig samisk identitet. Hver scene er illustrert av Stian Tranung. Med denne utgivelsen vil vil trekke Ibsen inn i vår virkelighet, og inviterer ham inn til våre innerste tanker, følelser og handlinger. Ibsen: Etter mørkets frembrudd er et prosjekt som skal belyse ulike identitetsmarkører, med et fokus på seksualitet. Utgivelsen vil trekke til overflaten de erotiske undertonene og symbolbruken som allerede eksisterer i handlingen, og å se hva som skjer når dette «skeives». Forfatterne har blitt invitert til å leke med Ibsen og finne nye innganger til hans forfatterskap. Utgivelsen ser på Ibsen, et av symbolene på norsk identitet, (tross hans kritikk av nettopp dette,) og leker med den utbredte forståelsen av karakterenes identiteter som heteroseksuelle, cis-kjønnede, funksjonsfriske og lyshudede. Utgivelsen er støttet av Oslo kommune |
|
Hilde Susan JægtnesHvite hester sprer dødslengsel i den lille fjordbyen. Tidligere sogneprest Rosmer tar lange turer for å unngå sin depresjonsrammede kone, Fru Beate. Frøken Rebekka West blåser gjennom det trykkende godset Rosmersholm som en fritenkende, ateistisk vind: Hun er grenseløs ambisjon forkledd som ung kvinne. I soverommet stirrer Fru Beate ut gjennom vinduet. Ennå har hun ikke kastet seg i Møllefossen. Med ett står Frøken West foran henne i morgenkjolen. Kan Frøkenen lære Fruen å påkalle sin egen lyst?
Foto av K. Linnea Backe |
|
Maia Kjeldset SivertsRottejomfruen i Ibsens originale Lille Eyolf er slettes ikke velkommen i ekteparet Allmers hjem, Jeg derimot, lar henne få gnage seg inn i den ekteskapelige dynamikken. Kan hende er noen i familien understimulert? I den nye Lille Eyolf forsøker jeg å fordreie og forstørre de erotiske undertonene i originalteksten. Når underteksten blir eksplisitt, trer begjæret og selvforelskelsen fram! I min versjon av stykket er det ingen som ikke begjærer! Noen begjærer kanskje bare seg selv, andre en jente med hatt og frakk. Alle er kravstore og insisterende, men det er ikke gitt at noen blir tilfredsstilt...
Foto av Heidi Furre |
|
Mikkel ØyenJeg har tatt utgangspunkt i Et Dukkehjem. Forholdet mellom Helmer, Nora og Dr. Rank er nært. Dette vises ikke bare gjennom forholdet til ekteparet, men også gjennom hvilken plass og posisjon Dr. Rank har i familien som lege og fortrolig. Det handler ikke bare om forholdet mellom mennene, men også mellom lege og pasient og hvilket maktforhold som oppstår i denne relasjonen. For meg er seksualitet i stor grad et maktforhold. Nytelsen ligger i bunn, men inneholder også et begjær drevet fremover av svakhet, sårbarhet og emosjon.
Foto av Kristine Kleppo |
|
Namra SaleemHadya er basert på Hedda Gabler og historien finner sted i 1800-tallets India. Dramaet utspiller seg slik det kunne ha gjort i originalverket og som det av og til kan virke som Ibsen hinter til. Bare at denne gang, når mennene forlater huset, finner kvinnene på noe helt annet.
Foto av Kristian Davik Larssen |
|
Siri Broch JohansenJeg har tatt utgangspunkt i dramaet Fruen fra havet. Ellida Wangels mystiske tilknytning til den fremmede er en fantasitrigger. Det trigger også doktor Wangels fantasi. Han må finne ut hvorfor Ellida ikke kan slippe denne mystiske fremmede. Han følger etter henne når hun atter en gang går mot havet. Men det han får se, ligner ikke på noe han kunne ha forestilt seg.
Foto av Aslak Mikal Mienna |
|
Erik EikehaugBear Cave er en satire over de norske institusjonsteatrenes besettelse med å modernisere dramatikken til Ibsen, noe jeg stadig var vitne da jeg jobbet som sufflør på Nationaltheatret. I denne historien går det så langt at instruktøren har strøket Dr. Relling fra stykket (karakteren som ytrer stykkets avgjørende replikk: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme»), for å erstatte ham med noe mer saftig. Men hvem vet, kanskje oppstår det magi allikevel?
Foto av Julie Pike |
