HVORDAN OPPLEVER DU Å SNAKKE OM RASISME?
Ifbm. en rasismedebatt innad i LHBTIQ-miljøet i 2016, som også strakte seg forbi skeive medier (bl.a. ble MELK redaktør, Martine Johansen intervjuet i Dagsavisen om temaet og Nytt på Nytt nevnte en kronikk redaksjonen skrev, trykket i BLIKK), valgte vi å opprette et album på Facebook der innlegg, fra mennesker som selv opplever rasisme, ble publisert.
Vi lyttet og samlet tanker og erfaringer fra folk som har kjent rasisme på kroppen. Dette er og blir et mål for oss, at de som opplever diskriminering skal ha mulighet til å snakke om dette, uten å risikere personangrep. Innleggene ble ikke redigert, moderert eller rettet av oss i MELK. De ble lagt ut slik de ble sendt inn. De som ønsket å være anonyme fikk være det. Vi håpet med dette at så mange som mulig tok seg tid til å lese gjennom erfaringene som ble delt. Albumet er fortsatt ment som en dele- og læringsarena, der de personlige beretningene er korte og med en enkel visuell fremstilling. Tanken er nemlig også at de av oss som ikke utsettes for rasisme, skal få mulighet til å lære fra andres erfaringer, uten å tvinges til å respondere.
Klikk HER for å se albumet
Ifbm. en rasismedebatt innad i LHBTIQ-miljøet i 2016, som også strakte seg forbi skeive medier (bl.a. ble MELK redaktør, Martine Johansen intervjuet i Dagsavisen om temaet og Nytt på Nytt nevnte en kronikk redaksjonen skrev, trykket i BLIKK), valgte vi å opprette et album på Facebook der innlegg, fra mennesker som selv opplever rasisme, ble publisert.
Vi lyttet og samlet tanker og erfaringer fra folk som har kjent rasisme på kroppen. Dette er og blir et mål for oss, at de som opplever diskriminering skal ha mulighet til å snakke om dette, uten å risikere personangrep. Innleggene ble ikke redigert, moderert eller rettet av oss i MELK. De ble lagt ut slik de ble sendt inn. De som ønsket å være anonyme fikk være det. Vi håpet med dette at så mange som mulig tok seg tid til å lese gjennom erfaringene som ble delt. Albumet er fortsatt ment som en dele- og læringsarena, der de personlige beretningene er korte og med en enkel visuell fremstilling. Tanken er nemlig også at de av oss som ikke utsettes for rasisme, skal få mulighet til å lære fra andres erfaringer, uten å tvinges til å respondere.
Klikk HER for å se albumet